Takk til Sparebankstiftelsen DNB

 

Følgende pressemelding er sendt fra Drøbak Golfklubb

Drøbak Golfklubb (DGK) søkte om – og fikk – 55 000 kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til innkjøp av et 9 hulls minigolfanlegg. Deler av minigolfanlegget hadde sin premiere under barnas dag på Bluesfestivalen og forleden ble det brukt under Frogn kommunes aktiviteter for barn i Badeparken i Drøbak. Neste år vil minigolfanlegget være komplett for bruk både ved golfhuset på nordre Belsjø, og i forbindelse med messer og arrangementer utenfor Drøbak Golfklubbs «domène».

Tidligere i vår ble sjekken overlevert av banksjef Britt A. Øvretvedt ved DNB i Ski til daglig leder Jens Gilboe og klubbsekretær Heidi Beldring i DGK: -Vi skal bygge et nytt minigolfanlegg beregnet på familier, barn og unge – friske, som funksjonshemmede – ved øvingsgreen ved klubbhuset på Nordre Belsjø, sier klubbsekretær Heidi Beldring i DGK, og forteller at anlegget blir mobilt, slik at klubben også kan flytte det rundt – og ta det med seg når klubben reiser rundt i nærområdet: -De siste to årene har vi deltatt i «Grenseløs skoleidrettsdag i Follo» i Ski alliansehall, sier Beldring og forteller at her kommer det barn og unge med funksjonshemninger fra Follo-skolene: -Barna ha vært svært entusiastiske, og spesielt har det vært populært å «få ballen i hullet» på putting-greenen.

Tidligere i vår ble sjekken overlevert av banksjef Britt A. Øvretvedt ved DNB i Ski (i midten) til daglig leder Jens Gilboe og klubbsekretær Heidi Beldring i DGK. (Foto DGK)

Øker satsingen på barn og unge

De siste årene har DGK satset spesielt på barn og unge – både friske og funksjonshemmede. Klubben arrangerer hvert år flere golfkaruseller og golfcamper for de yngste, og deltar sammen med gruppen Golf Grønn Glede bla på Sunnaas-dagene hvor klubben viser hva den kan tilby personer med ulike funksjonshemninger.  -Det nye minigolfanlegget blir et verdifullt tilskudd til dette arbeidet, sier Heidi Beldring.

Slik kan et komplett minigolfanlegg se ut når det er montert – i første omgang ved golfklubbens klubbhus ved Nordre Belsjø. (Leverandørfoto)


Deler av DGKs nye minigolfanlegg fikk sin premiere under barnas dag på Bluesfestivalen, og forleden ble det brukt under Frogn kommunes aktiviteter for barn i Badeparken i Drøbak. (Foto DGK)

Dette er Sparebankstiftelsen DNB

Sparebankstiftelsen DNB er en uavhengig stiftelse som gir bidrag til allmennyttige formål.

Stiftelsen eier i rundt 9 prosent av aksjene i DNB, og det er utbyttet fra disse aksjene som brukes til ulike samfunnsnyttige prosjekter. På hjemmesiden presenteres Stiftelsen slik:

  • «Vi utløser gode krefter» er vår visjon. Vi ønsker å bidra til et samfunn med flere skapende, aktive og ansvarsbevisste mennesker, og støtter særlig prosjekter som skaper engasjement, involverer frivillige og som gir et positivt bidrag til barn og unge. Vi driver med filantropi – ikke sponsing.
  • Sparebankstiftelsen DNB ble opprettet av Gjensidige NOR Sparebank i 2002, og har siden starten tildelt omlag 4 milliarder kroner til allmennyttige formål.
  • Stiftelsens historie går tilbake til Christiania Sparebank, som i 1822 ble landets første sparebank. Sparebankene var selveiende institusjoner, og en andel av bankens årlige overskudd ble nesten helt fra starten gitt til allmennyttige formål. Fra 1900 og frem til årene etter krigen hadde de fleste kommuner i Norge sin egen sparebank. Etter en rekke større og mindre fusjoner ble i 1990 Sparebanken NOR etablert, som en sammenslutning av regionale sparebanker på Østlandet. Det som opprinnelig hadde vært over 100 lokale banker var nå samlet i én sparebank.
  • I 2002 ble Gjensidige NOR Sparebank omdannet til aksjebank, og det medførte at stiftelsen ble etablert. Sparebankfondet ble gitt til stiftelsen, som med disse midlene kjøpte aksjer i den omdannede banken. Den senere fusjonen mellom DnB og Sparebanken NOR i 2003, gjør at Sparebankstiftelsen DNB nå er største private eier i DNB.

Gaver og tildelinger

Sparebankstiftelsenes oppgave er å eie en andel i den banken de har sprunget ut av, samt å drive allmennyttig virksomhet i de områdene der midlene opprinnelig kommer fra.

Formålet til en sparebankstiftelse er å videreføre sparebanktradisjonene ved å gi midler til samfunnsnyttige tiltak i det området som ble dekket av den tilhørende sparebanken.

For Sparebankstiftelsen DNB innebærer dette at lokale gaver gis til tiltak i fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark (samt Ringsaker kommune i Hedmark).

Nasjonale gaver gis til tiltak av nasjonal betydning over hele landet. Dette er i tråd med Sparebanken NORs historiske rolle som landets største sparebank, med sentrale oppgaver for hele sparebankvesenet.

Stiftelsens samfunnsnyttige innsats finansieres av utbyttet fra eierandelen på knapt 10 prosent i DNB.

Stiftelsens historie

Stiftelsens historie går tilbake til opprettelsen av Christiania Sparebank i 1822. Bankens hovedkontor i Øvre slottsgate 3 er gjort om til kulturhuset Sentralen.  Det hele startet med noen embetsmenn i Christiania som mente det var for mange fristelser for arbeiderne til å bruke opp ukens fortjeneste. Man hadde behov for en sparebank som ville medvirke til «…Flid, Sparsomhed og Sædelighedens Fremme». Gjennom sparing skulle man bli bedre i stand til å greie seg selv i dårlige tider, i alderdommen eller ved sykdom.

Den første sparebanken var åpen kun lørdag ettermiddag, dagen da arbeidsmenn fikk utbetalt ukelønnen. Pengene kunne da plasseres trygt før de ble utsatt for byens fristelser. Da banken senere åpnet filialer, ble disse lagt til barneskoler i byens forsteder, nær arbeidsplasser og boliger.

Egenkapital i såkorn

Den første bygdesparebanken ble opprettet i 1833. Bygdene var fra gammelt av pålagt å holde et kornmagasin som skulle dekke behovet for såkorn. Magasinet fungerte som bank, men med korn istedenfor penger. Man leverte inn korn om høsten, og tok ut såkorn om våren. Pengeøkonomien gjorde etter hvert kornmagasinet uhensiktsmessige, og penger ble et mer gangbart byttemiddel enn korn. Mange bygder solgte derfor kornet og startet sparebank med kornpengene som egenkapital eller grunnfond. Bygdesparebankene har alltid vært en viktig finansieringskilde for omstillinger i norsk landbruk.

I løpet av de første hundre årene etter at landets første sparebank ble etablert, kom det til over 600 sparebanker i Norge. De ble etablert av bygdenes ledende menn og ble organisert som stiftelser. Overskuddet kom lokalsamfunnet til gode. Gavene var synlige og nyttige og styrket sparebankenes posisjon som lokale samfunnsinstitusjoner.

Opprinnelsen

Etter en rekke større og mindre fusjoner ble i 1990 Sparebanken NOR etablert, som en sammenslutning av regionale sparebanker på Østlandet. Det som opprinnelig hadde vært over 100 lokale banker var nå samlet i én sparebank.

I 2002 ble Gjensidige NOR Sparebank omdannet til aksjebank, og det medførte at stiftelsen ble etablert. Bankens egenkapital besto da av sparebankens eget fond og av grunnfondsbeviskapital. Grunnfondsbeviseierne, som hadde skutt inn egenkapital, fikk omgjort sine grunnfondsbevis til aksjer. Sparebankfondet ble gitt til stiftelsen, som med disse midlene kjøpte aksjer i den omdannede banken. Stiftelsen ble opprettet med 21 millioner aksjer i Gjensidige NOR ASA. Den senere fusjonen mellom DnB og Sparebanken NOR i 2003, gjør at Sparebankstiftelsen DNB nå er største private eier i DNB.

Givertradisjonen – før og nå

Sparebankene var selveiende institusjoner, og all startkapital («grunnfondet») ble gitt til sparebanken som gave, enten fra velvillige innbyggere eller fra den lokale kommunen.
Opprinnelig ble sparebankene etablert som spareinstitusjoner for menigmannen, men de tok snart opp også en utstrakt lånevirksomhet. Renteinntektene fra utlånene gjorde at sparebankene opparbeidet seg overskudd og derved mer egenkapital, ofte mer enn banken selv trengte. Sparebankloven tillot ikke utdeling av overskudd som utbytte.

I 1840 tok finansminister Jørgen Herman Vogt (medlem av forstanderskapet i Christiania Sparebank) initiativ til at en andel av bankens årlige overskudd skulle kunne benyttes til allmennyttige formål. Allerede senere samme år ble den første gaven bevilget. Denne nye gavepraksisen spredte seg raskt også til landets øvrige sparebanker.

For Christiania Sparebank ble omkring 50 prosent av årets resultat bevilget til gaver i årene 1840-1922 (unntatt kriseårene 1901-10). Enkelte sparebanker praktiserte for øvrig i den første tiden at gaven ble gitt til hjemstedskommunen, som tok den endelige beslutningen om hva gaven skulle benyttes til.

I 1917 fikk sparebankloven en særskilt tilføyelse om at hele 70 prosent av årsoverskuddet (under visse forutsetninger) kunne benyttes til gaver.

Utdeling av midler til lokale allmennyttige formål har således vært en vesentlig oppgave for alle sparebanker, og Sparebankstiftelsen DNBs over 100 historiske sparebanker hadde en 175 års tradisjon med utdeling av store og små gaver i sitt lokalmiljø. Mange monumentale gaver er resultatet av denne virksomheten.

Tradisjonen har siden 2004 vært fulgt opp av Sparebankstiftelsen DNB med store årlige gavebeløp.

Kilde: Oslo Sparebanks historiebok: Streiftog gjennom 150 år

 

                                                                                                                                             

Pressekontakt:           J. Ketil Steine – mobil 4746 4183       jksteine@broadpark.no        

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

INFORMASJON

DRØBAK GOLFKLUBB

Belsjøveien 50 – 1445 Drøbak
E-post: dgk@drobakgolf.no
Tlf. 64 98 96 50
Ta meg hit (kart)

Green fee:

Hverdager:            fra kr 400,-*
Helg/Helligdager: fra kr 490,-*
*(Vi anvender yield management så se golfbox for eksakte green fee satser).

VÅRE STØTTESPILLERE

Se sponsorer