Det er flere enn 105.000 som er registrert som medlemmer i Norges Golfforbund. De er fordelt på rundt 180 golfklubber i Norge. Dette gjør Norges Golfforbund til et av landets største særforbund. På verdensbasis er også golf en av de store idrettene.

Vi har plass til rundt 200.000 golfere med dagens golfbaner og ønsker mange nye medlemmer i tiden som kommer. Ser vi på sammensetningen av medlemmene i golfklubbene er det et flertall menn som deltar og Golfforbundet har en økning i kvinnegolf som prioritet.

Golf en sport for alle
Menn og kvinner, barn, seniorer og godt voksne mennesker. Det er deltakere fra 4 – 5 til mer enn 90 år og vi ser familier med barn, foreldre, besteforeldre eller til og med oldeforeldre spille sammen. De rutete buksene ser vi bare på gamle filmer og i dag bruker alle vanlige fritidsklær med gode sko. Golf har blitt en idrett for alle!

Golf er en fysisk aktivitet med mye mosjon, trening og mestring, og ikke minst en sosial arena med et godt og trivelig miljø, hvor man både treffer venner og møter nye.

Golf kjennetegnes som en aktivitet med moderat, fysisk intensitet. Spiller vi en golfrunde, så bruker vi rundt 4 – 4 ½ time. Vi er ute og går og kan nyte naturens skiftninger med årstidene og været.

Vi kan dele golfspill og trening i mange deler, men her er det valgt 3:

  1.  Nye golfere som kommer til trening lærer seg å mestre golf med teknikk, balanse, koordinering, bevegelse og å konsentrere seg for å treffe ballen. I golf betyr ferdighet mye mer enn styrke.
  2.  Når vi kommer på golfbanen er man fysisk aktiv som gir trim og mosjon på en morsom og svært sosial måte
  3.  Mange golfere deltar i konkurranser hvor de konkurrerer med alle andre ut fra sine egne forutsetninger og konkurranseformene gjør at alle kan spille mot alle og de beste kan spille om hvem  som er best.

Det er mange som har forsket på effekten av dette: Sverige, USA, og Japan og alle er enige i konklusjonene: Golf er en fantastisk idrett for å opprettholde god folkehelse.

I en stor, svensk undersøkelse gjort av Karolinska Institutet i 2009, sammenliknet man

300.000 svenske golfere med et gjennomsnitt av resten av befolkningen (ikke-golfere). De fant at golfere lever 5 år lenger enn dem som ikke spiller golf.

I Norge har professor Dr. Philos. Jan Ove Tangen ved Høgskolen i Telemark gjennomført en tilsvarende undersøkelse og skrevet en rapport som vurderer golfens individuelle og samfunnsmessige helsegevinst for Norge, på oppdrag fra Norges Golfforbund.

Den kan hentes ned som en PDF  fra hjemmesiden til Norges Golfforbund.

GGG i Drøbak Golfklubb har fått tillatelse til å gjengi noen tall og konklusjoner som suppleres med noen egne vurderinger.

I denne rapporten har Tangen gått i dybden på den samfunnsøkonomiske betydningen golfen har og også sett på golf sammenlignet med noen andre former for fysisk aktivitet. Utgangspunktet er Helsedirektoratets anbefaling om fysisk aktivitet pr. dag og uke:

«Alle bør gå en tur på minst 30 minutter 5 dager hver uke» – med rask gange (eller ca. 10.000 skritt om dagen) og unngå å sitte for lenge stille om dagen.

Golfere går 9 – 14 kilometer når de går en golfrunde på en 18 hulls golfbane. I testene er det brukt et representativt utvalg norske golfere med hensyn til kjønn, alder og vekt. Det ble benyttet diverse hjelpemidler for å måle blodtrykk, forbrenning, posisjon og hvor langt de gikk. (GPS etc.)

En golfrunde tar ca. 4 – 4 ½ time og kan sammenlignes med vanlig intervalltrening. Man går i ujevnt terreng ofte er pulsen er ofte oppe i mer enn 120 slag i minuttet.

Om man går 2 til 3 9-hullsrunder eller en 18-hulls og en 9-hulls runde i uka, ligger dette godt innenfor myndighetenes anbefaling om fysisk aktivitet. I Tangens avhandling oppgis dette også som gjennomsnitt for norske golfere.

Vi oppnår den samme effekten med å gå 9 hull på banen som når vi går på ski eller spiller fotball i 1time og 23 minutter eller jogger i 1 time og 13 minutter.

Fra et folkehelsesynspunkt er derfor golf et godt alternativ til å komme i og holde seg i form.

Professor Tangen og Norges Golfforbunds laget i 2010 heftet: «9 hull til bedre helse – Statens helsegevinst i relasjon til myndighetenes anbefalinger».

Den kan lastes ned fra Golfforbundets hjemmeside.

Sist i dette heftet er det en rekke henvisninger til andre rapporter.

Idrettslagene tilrettelegger mange former for fysisk aktivitet for yngre mennesker som masse- eller konkurranse- idrett på alle nivåer. Noen konsentrerer seg om toppidrettsutøvere i bl.a. fotball og håndball, andre om de yngre årskullene med fotball, ski, svømming etc. og enkelte om både konkurranseutøvere og mosjonister.

Når vi passerer visse aldersgrenser blir disse tilbudene noe redusert og konkurranseidrett ofte valgt bort til fordel for andre former for aktivitet.

I en norsk levekårsundersøkelse fra 2007 fant man at gjennomsnittsalderen for dem som «gikk en lang tur siste året» var på 46 år og gjennomsnittet på håndballspillerne var på 25 år.

Gjennomsnittsalderen på golferne var 48 år. Dette viser at de som spiller golf er i  den gruppen som «har blitt for gamle» til å benytte mange av idrettsklubbenes normale tilbud som fotball, håndball, ski etc.

Elitetreningen og konkurranseiveren går over til mer moderat fysisk aktivitet, og her passer golf for de aller fleste. Her kan både konkurranseinstinktet og mosjonen bli vedlikeholdt.

I golf er det mulig med konkurranser, både private, i klubbens regi eller mot andre klubber for golfere med forskjellige utgangspunkt. Hver enkelt spiller har et golfhandikap som settes ut fra den enkeltes ferdigheter på golfbanen over tid. De gode kan derfor konkurrere med mindre gode eller bedre golfere og begge kan vinne.

Tid er ofte brukt som en viktig og bestemmende faktor på hva vi gjør og den samme undersøkelsen viser at vi i gjennomsnitt bruker 21 timer pr uke med TV eller data (på fritiden). Et forslag i undersøkelsen: Dersom vi prioriterer litt annerledes og bruker halvparten av dette (ca. 10 timer) på å spille golf, ville vi vært så fysisk aktive som myndighetene anbefaler.

I løpet av en 18 hulls golfrunde forbrenner menn rundt 2200 – 2500 kalorier og kvinner litt mindre, 1800 – 2000. Dette varier også med alder og vekt hvor de som veier mest, forbrenner mest. Kroppen forbrenner mye energi under en golfrunde og vil også kunne tære på fettreservene i kroppen.

Tangens rapport omhandler også andre problemstillinger:
Idrettsskader er et stort problem innen visse idretter. De koster mye for den enkelte og samfunnet ved at vi blir sykemeldt og må behandles av helsepersonale. Idrettsskader er ofte akutte og må behandles med en gang, noe som også gjør at ventelister på sykehus vil kunne bli påvirket.

I golf er skadeprosenten så ubetydelig at den er tilnærmet null. Fotball står for hele 33 % av alle registrerte idrettsskader.

Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er golf svært positivt, og med dagens aktivitetsnivå har golfere som trener og spiller golf bygget kroppen på en positiv måte. De har trent både de store og små musklene. Trening er en «ferskvare» og det er viktig at denne fortsetter regelmessig. Dette blir som å sette penger på en konto i banken: Vi tilfører kroppen positiv energi og overskudd og får en beholdning vi kan tære på en viss periode. Opphører treningen tappes virkningen av treningen raskt og jo eldre man er jo vanskeligere er det å «fylle opp kontoen» igjen.

Er man fysisk aktiv med golf fra man er 30 år og fortsetter med dette videre gjennom livet, antyder undersøkelsen at vi kan leve 5 år lenger enn andre. Starter man senere er det også en betydelig helseeffekt, den er tilnærmet lik den for 30-åringene.

Vi får en «helseverdi» som kan måles i penger. Helsedirektoratet har anslått verdien av et fullverdig liv med god livskvalitet til å være 500.000 kroner pr. år. Den samfunnsøkonomiske helsegevinsten blir derfor 1 500 000 kroner for hver golfspiller, fordi golf er en idrett som hovedsakelig foregår i sommermånedene. Dette kan selvsagt bli 6 år om man driver annen fysisk aktivitet i vintermånedene med egenskaper som golf.

Det er mange som gjør vurderinger av den norske befolkningens helsetilstand og myndighetene mener dette er situasjonen:
20 % aktive, 60 % ikke aktive nok og 20 % inaktive.

I klartekst betyr dette at 4 av 5 nordmenn ikke er så aktive som Helsedirektoratet anbefaler.

Vi vet følgende:
Dersom vi er inaktive øker risikoen for livsstilssykdommer som f.eks. diabetes og andre sykdommer kan våre forårsaket av dette.

Interesseforeningene
Landsforeningen for hjerte og lungesyke (LHL) har utgitt en veiledning til et bedre liv:

Ta vare på helsa – tips og råd til et sunnere liv. Se www.lhl.no.

De skriver følgende under hvor mye skal man trene og variere hverdagen: «Hele 83 % av hele Norges voksne befolkning er ikke engang i nærheten av å oppfylle myndighetenes anbefaling om moderat fysisk aktivitet hver dag.» Perfekt med golf.

Diabetesforbundet har et samarbeid med Norges Golfforbund. På diabetes.no finnes: En anbefaling om aktivitet på 14 språk!

Flere enn 500 000 mennesker i Norge er i risikosonen for å få diabetes type 2. Fysisk aktivitet i kombinasjon med sunt kosthold kan forhindre utvikling av sykdommen. Personer med bakgrunn fra Sørøst-Asia, Midtøsten, Tyrkia, deler av Afrika og Sør-Amerika er spesielt utsatt for diabetes type 2. Vi i Diabetesforbundet har stor etterspørsel etter informasjon om hvordan man kan bruke fysisk aktivitet diabetesforebyggende. Svaret på det ble «Vær aktiv – føl deg bedre», en brosjyre på 12 språk om fysisk aktivitet.

Treningsprogram
Vi ønsker at brosjyren blir et godt verktøy for helsepersonell, og at den inspirerer brukerne til et mer aktivt liv. «Vær aktiv – føl deg bedre» inneholder konkrete eksempler med bilder og et enkelt styrkeprogram som kan gjøres hjemme.

Les og hør på 12 språk
«Vær aktiv – føl deg bedre» er også tilgjengelig som lydfil, velegnet for de som er svaksynte eller har lav leseferdighet. Brosjyren kommer på arabisk, dari, engelsk, farsi, kurmandji, nordsamisk, polsk, somali, sorani, tamil, tyrkisk og urdu. Alle språkvariantene inneholder norsk tekst bakerst i brosjyren. I tillegg til den nye brosjyren, har Diabetesforbundet et stort utvalg informasjon om diabetes og diabetesrelaterte temaer på totalt 18 språk. Materiell kan lastes ned fra Diabetesforbundets nettsted: www.diabetes.no/innvandrere, bestilles fra vår nettbutikk eller ved å ringe 23 05 18 00.

Golf Grønn Glede og Folkehelsen
Norges Golfforbund og ca 40 golfklubber satser på Golf – Grønn Glede. Dette er golf for personer som har særskilte behov for å få tilpasset sin trening og golfspill. Tilbudet varierer fra klubb til klubb i omfang med antall deltakere og målgrupper. Det aller viktigste er å få folk fra å være inaktive til å bli aktive

Deltakelse i GGG er økende og Norges Golfforbund gjennomførte en spørreundersøkelse blant deltakere for å få svar på hva som er viktig med Golf Grønn Glede.

•  Vi vil lære å spille og mestre golf og bli bedre golfspillere

•  Vi vil være med i trygge sosiale nettverk med likesinnede

•  Vi vil bli i bedre form

•  Vi vil ha det moro

Golf er et godt alternativ når vi skal bevege oss. Vi som spiller golf kan bekrefte at Golf er gøy!

GGG/Drøbak Golfklubb har stilt professor Dr. Philos. Jan Ove Tangen noen spørsmål:

Basert på det du vet etter å ha arbeidet med disse rapportene, hva mener du er helseeffekten om vi får aktivisert 200 personer fra å være inaktive og reaktivisert 300 i tillegg (gamle medlemmer som ikke lenger spiller) for den enkelte og for området som bruker Drøbak Golfbane (vi har ca 1800 medlemmer)?

«Helseeffekten er at disse 500 personene vil kunne øke sin levealder med inntil seks år og være friskere i disse årene. Samfunnsøkonomisk er dette gunstig. Om de fortsetter med golf til de er 85 år vil det skapes en helseeffekt tilsvarende på 1,5 millioner per person». Men da har vi ikke trukket fra samfunnsmessige kostnader som utgifter til anlegg, ved bilkjøring til banen, banens forurensning, idrettsskader i forbindelse med golf osv. Men disse kostnadene er små sammenliknet med gevinstene.»

Vi spør: I Norge er det rundt 10 % som er innen målgruppen til Golf Grønn Glede. Hva mener du disse personene oppnår i tillegg til de generelle helsegevinstene du allerede har svart på for oss i Drøbak?

«Mange av de positive sidene ved golf er ikke verdsatt av samfunnsøkonomer og er heller ikke trukket inn i mine analyser. Men både alle golfspillere, også de som deltar i GGG, vil oppleve sosial samhørighet, skaffe seg nye venner og kontakter, være ute i naturen, oppleve glede og mestring (når ballen en gang imellom går dit en ønsker), og økt trivsel og glede.Dette er også viktige opplevelser og erfaringer som gir et rikere og mer meningsfullt liv. »

Vi spør: Er politikere og beslutningstakere tilstrekkelig oppdatert på disse verdiene ved golfen og hva kan Drøbak Golfklubb og andre golfklubber gjøre for eventuelt å bøte på det?

«Jeg tror sentrale myndigheter er blitt mer oppmerksom på dette og vurderer nok golf på en litt annen måte nå enn tidligere. Men lokalt kan det nok være en del politikere og beslutningstakere som henger igjen i en oppfatning om at golf er en ganske makelig form for fritidssyssel for de bedrestilte. Drøbak Golfklubb, bør jobbe systematisk og iherdig med å bryte ned denne forestillingen. Inviter kommunestyret på en 9-hulls runde på bane, innledet med en kort instruksjon av «pro-ene» og avsluttet med en bedre lunsj sammen med medlemmene, inkludert GGG deltakere!».

Vi i Drøbak Golfklubb har hatt møte med kommunestyret for flere år siden og dette kunne vært gjort på nytt. Klubben arbeider i dag med dem som jobber med folkehelse både forebyggende og med rehabilitering i kommunene og NAV.

Revidert og oppdatert 31. januar 2017

Arbeidsgruppen for Golf Grønn Glede, Drøbak Golfklubb.

Kan brukes med kildehenvisning til Drøbak GK, Golf Grønn Glede.

VÅRE STØTTESPILLERE

Se sponsorer