Golf i hundre

Det er tidlig fredag morgen den 2. juni veldig tidlig. Klokken er 02.45 og på
parkeringsplassen til Drøbak golfklubb sitter Johnny Ristan og Ola Løvaas og
venter på at dagslyset skal trenge seg frem.

Kl. 03.05 står de på utslaget for hull 1. Lenger kan de ikke vente om de skal kunne nå
målet med å spille 100 hull før mørket igjen senker seg over banen.

På de første hullene er utfordringen å kunne se ballen, ikke i flukt som vi liker å se den,
men at den ligger rolig på peggen.  Det var nå ballene skulle hatt innebygd
gjenfinningssystem. Første drive er unnagjort, Med vårt golfspill er det bare 99 utslag
igjen og en snitt beregning tilsier at vi kun har ca. 588 golfslag igjen. Hver.

Etter hull 5 begynner øynene å venne seg til det sterke dagslyset og golf begynner å innta
sin normale gang.

Kl. 05.30 er vi tilbake på utslaget for hull 1. Selv om vi nå ser andre golfere på banen
så går denne runden uten nevneverdige problemer og etter 5 timer med god fart er 36 hull
unnagjort.

Kl. 08.36 etter en full overhaling og klesskifte er vi igjen på utslaget for hull 1.
Vi er nå inne blant de normale golferne og vi må tilpasse oss tee-tidene og de andre på
banen. Faktisk ser vi frem til en golfrunde i normalt tempo. Denne runden tar vi som
avslapning. På hull 14, på toppen av Drøbak golfbane puttes ballen i for hull 50. Halvveis.

Etter ca. 9 timer golf er vi inne ved klubbhuset, nå skal kroppen ha en hvil og alle tanker
skal fylles.

Kl. 13.45 er står vi igjen på utlaget  for hull  1, for fjerde gang..
Runde 4 bærer preg av at spillet tar lengre tid. Våre medspillere i ballen oppmuntrer oss
og sier at vi kun har 45 hull igjen å spille. Ola begynner å få en vaggende gange.
Klager på noen blemmer og han begynner å bli sår på ulike steder.

Nå begynner vi å telle timer med dagslys igjen og begynner å få bange anelser om dette er
mulig eller om vi må bestille inn hodelykter. Etter runde 4 hadde vi regnet med en liten
hvil, den blir bare på 10 min. Vi får muligheten til å fremskynde neste starttid med
30 minutter. Disse 30 minuttene viser seg å bli verdifulle.

Kl. 18.03 står vi for femte gang på utslagsstedet for hull 1. Denne gangen er våre
medspillere av den yngre generasjon og de er litt usikre på hva to voksne mennesker
egentlig holder på med. Det lurer vi faktisk på selv. Denne runden regnet vi med skal gå
noe raskere, men nei, det er mange mennesker som spiller golf på er fredag ettermiddag.
Skulle tro de hadde annet å gjøre. Det er på denne runden nedtellingen starter. 

Etter hvert passerer vi hull 10 og det er kun 18 hull igjen eller kun ca. 4 timer.
Alt vi nå gjør og passerer, er for siste gang……. i dag.  De mørke skyene som ga oss noen
regndråper er i ferd med å forsvinne, det gir oss mer lys utover kvelden. Ola sliter nå,
han ser ut som om han har ridd en hest i 2 dager. Eller ser man slik ut etter å ha spilt
golf i 17 timer?. Går jeg sånn ?

Beregningene vi gjorde var at vi trengte max 1 time og 20 minutter på de siste 10 hullene.
Det betyr at vi må ut ca. 21.45. Siste runde tar noe lengre tid en planlagt og vi er ikke
inne før 22.00. Vi må bare gå med en gang. Ola protesterer jeg trenger 5 minutter,
jeg er så forba….. sår. Ingen nåde vises, han får 3 minutter. Nå har vi kun 55 minutter
igjen. Kl. 23.00 er det for sent.

NÅ, kl 22.05, er vi igjen på utslaget for sjette gang, nå er banen vår, trodde vi. Stor er
forbauselse da vi oppdager noen spillere foran oss. Hei, klokka er 22.10, man spiller ikke
golf nå. Den første vi tar igjen, på hull 2 skjønner at noe er i gjære og han skygger
banen og går hjem. På hull 3 får vi følge av Per Kristian Høgmoen. Han danner fort
baktroppen og sørger for at bunkere blir raket og legger seg på bakken for å ta
siktelinjen på ballen. Å se en ball i flukt er ikke lenger det letteste å se. 
Mannen på hull 4 blir nærmest overfalt og lagt i bakken. Kl. er 22.30 og vi mener han
ikke har noe på en golfbane å gjøre. Han trer høflig til side og skjønner ikke stort
av det vi holder på med. Nå er tempoet oppgradert til lettere jogg. Per Kristian med
bikkja på slep får en kveldstur han muligens ikke hadde planlagt. Nå passeres hullene
4,5,6,7 og 8 med et spill vi ikke ofte får til når vi virkelig prøver å spille golf.

Kl. 22.55 er vi ferdig med hull 9 og står på utslagsstedet for hull 10, eller
hull 100 som vi unormale kaller en golfrunde. Utslaget blir nesten andektig,
vi svinger kølla ser at noe forvinner. Går fremover på fairway med godt oppmuntrende ord
fra Per Kristian om at jo da ballene skal finnes der fremme. Det gjør de, faktisk en av
de beste utslagene. En kort melding om at hvis en av oss får par på hull 100,
så må vi gå 10 straffehull. Begge hullet ut med bogie. Klokka er nå 23.00 og
vi har spilt de siste 10 hullene på under 1 time.

Vi ser oss tifredsstillende rundt, Drøbak golf bane er mørklagt ingen golfspillere er å se,
heldigvis.  Johnny og Ola takker av for dagen. Etter 20 timer med golf er det på tide å
gjøre noe annet.

Johnny & Ola